Alzheimers sykdom er den vanligste årsaken til demens. Sykdomsprosessene i hjernen pågår i opptil flere tiår før sykdommen har ført til sviktende hukommelse og etter hvert demens.
En ny blodprøve, pTau-217, kan påvise Alzheimer-forandringer i hjernen og er nå analysert i over 11000 blodprøver fra HUNT-undersøkelsene. De første resultatene fra disse prøvene er nå publisert i tidsskriftet Nature. I aldersgruppen 57-70 år var det under 8% som hadde Alzheimer-forandringer. Andelen økte med økende alder, til over 65% blant de over 90 år. Av alle over 70 år var hadde omtrent én av tre tegn til Alzheimer-forandringer i hjernen. Blant disse var det likevel bare en tredjedel som hadde demens. Dette viser at blodprøven ikke kan brukes til å undersøke om en person har demens, men den er godt egnet til å avklare om en person med kognitiv svikt eller demens har Alzheimers sykdom.
Dette er et stolt øyeblikk for de som har deltatt i HUNT!
Man kan altså ha Alzheimers sykdom uten enda ha utviklet demens. Mange lever godt i mange år til tross for slike sykdomsforandringer i hjernen, og med dagens behandling er det ingen gevinst av å finne ut av dette hvis det ikke har kommet til svikt i hukommelse eller andre kognitive evner.
Mild kognitiv svikt er svekket kognitiv funksjon uten at det har ført til redusert funksjonsevne i hverdagen. Dette kan være et forstadium til demens, men er også en tilstand hvor det er håp om å bremse sykdomsutvikling eller til og med gjenvinne funksjon. HUNT-undersøkelsen har tidligere vist at bare én av fire med mild kognitiv svikt utvikler demens i løpet av fire år. En finsk studie har vist at en kombinasjon av flere tiltak kan gi bedring av kognitiv funksjon hos personer med mild kognitiv svikt: kardiovaskulær forebygging, fysisk trening, kognitiv trening og kostholdsendring. I den nye HUNT-studien var det Alzheimer-forandringer hos omtrent én av tre med mild kognitiv svikt, men også hos nesten én av fire blant de med normal kognitiv funksjon. Hvordan blodprøven kan forutsi fremtidig forverring av kognitiv svikt vil sener forskning ta for seg.
Blant de som hadde klinisk demens var det Alzheimer-forandringer hos 60 prosent.
Stor betydning for bruken av blodprøven
Kunnskapen som kommer ut av HUNT-deltagernes blodprøver og undersøkelser har her stor betydning i hele verden. At resultatene blir publisert i Nature betyr at dette representerer viktige funn med stor interesse både for forskere, klinikere og allmennheten. Dette er et stolt øyeblikk for de som har deltatt i HUNT! Kunnskap om hvordan denne blodprøven ser ut i den generelle befolkningen er avgjørende for hvordan prøven kan brukes i klinisk praksis. Funnene fra HUNT viser tydelig at prøven ikke bør brukes som screening uten forutgående påvist kognitiv svekkelse.
Foreløpig er blodprøven kun tilgjengelig for sykehusene i Norge. Her ble prøven nylig tatt i bruk, og kan allerede redusere ressursbruk og belastning for pasienter som utredes for kognitiv svikt. Et annet norsk prosjekt tester nå ut blodprøven i allmennpraksis, og vil ha resultater fra dette senere i år. Det vil gi oss god kunnskap om hvordan blodprøven kan tas i bruk rundt på landets mange fastlegekontor. Med denne blodprøven som verktøy, i tillegg til kognitive undersøkelser og gode opplysninger fra pasient og pårørende, vil fastlegen etter hvert kunne stille mer presise diagnoser ved kognitiv svikt.
Nature-artikkelen er skrevet av Dag Årsland, Anita Sunde og medforfattere, deriblant Håvard Skjellegrind ved HUNT forskningssenter og Sjøsia legekontor..
Sjøsia legekontor 